Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Blogg

14.02.2018

Hvorfor vi blir så glade for mail!

Vi har vokst opp i en stor aktiv familie, på gård med allsidige dager preget av mange oppgaver, innendørs og utendørs. En fantastisk oppvekst som vi ville gi videre til våre barn.

Bedriften Traktorpikene ble startet av oss to søstre, da vi var etablert med hver vår familie på hver vår gård. Heldige oss!

Dette gjorde vi altså i vår mest hektiske fase i livet. De åra man skal få barn, bygger karriere og videreutvikle drifta på en gård man har overtatt/flyttet tilbake til.

Multitasking kvinner:

Vi har lest at det er ganske vanlig at damer starter bedrift mens de er i 30 åra faktisk, et fenomen det jammen skulle ha vært forsket mer på. Hva er denne trangen og kreativiteten som presser seg fram, mens man egentlig har dagene helt fulle med barn, arbeid, husarbeid, nattevåk, dårlig økonomi osv osv ?

Kjerneverdier bak:

For oss var det et ønske om å få tilbringe dagene hjemme på gårdene våre. Kunne stelle dyr og ta ei arbeidsøkt ute innimellom bedriftsoppgaver. Være til stede for ungene om morgenen til de gikk til skolebussen, og være der når de kom hjem fra skolen, selv om vi fortsatt jobbet med bedriftsoppgaver fra hjemmekontor. Kunne ha babyen lengre hjemme lenger enn vanlig permisjonstid, og gi henne en myk overgang til barnehagestart. Vi ville kunne jobbe mye i de årstider det var rolig på gården, og være mer ute i de årstidene som krevde det. Vi ville rett og slett være våre egne sjefer og legge opp arbeidsdøgnet helt som vi ville selv.

 

Bildetekst: Her er en skisse fra da vi drev og tenkte ut logo. Nå i ettertid ser vi at den er veldig betegnende for det vi så for oss. Altmuligfiksende gårdsdamer som føk rundt i snasne arbeidsklær, og til og med fikk tid til ett glass vin nå og da. Ine for øvrig tegnet inn sittende på tilhengeren med vinglass i hånda. Lille Ada som ikke en gang var påtenkt ser vi titte opp over tilhengerkanten :D

Arbeidsdøgnet ja.

Dette ”ordet” sier vel mye om hvordan det ble :)

Vi to søstrene greide å pønske ut en bedriftside, som faktisk slo veldig godt an. Damene (og mannfolka deres) rundt om i Norge VILLE ha flotte fargerike arbeidsklær som var designet bare for dem, akkurat sånn som vi hadde ønsket oss selv.

 

 

Keiser(innen)s nye klær ?

Allerede lenge før vi hadde noen klær å selge, ble facebooksiden vår som ble laget i ideutviklingsfasen, delt offentlig ved en glipp. Og gjett om den spredde seg!

Det ble kjempeinteresse for påfunnet til de to bondedamene i Grong! Kjente, ukjente og journalister ville høre mer om dette. Vi skjønte at vi hadde funnet på noe lurt. Så da var det bare å gire om og stå på da!

Vi skrev søknader, lagde logo, bedriftsplan, søknader, tegnet skisser, opprettet domener, dro på studieturer, fabrikkbesøk, hadde møter, dro på messer og solgte inn ideen, skaffet penger, opprettet foretak, ble intervjuet og filmet, lærte oss å kommunisere med fabrikker og jobbet knallhardt med å få ferdig prototyper så vi faktisk kunne få produsert klær for salg… Puh!

Den først sommeren forsvant i å lære seg masse nye ting, som for eksempel å bygge opp sin helt egen nettbutikk.

Endelig var vi i gang med salg:

De først varene kom. 3000 plagg pakket i digre poser, merket på kinesisk. Her var det bare å realitetsorientere seg og brette opp ermene i en diger familiedugnad.

 

Kårhuset på gården ble gjort om til lager og et varesystem ble laget. Masse varer var forhåndsbestilt, og måtte sendes ut så raskt som bare mulig. Våre kjære kunder ventet !

Vi innså fort at vi ikke ville kunne sitte å skrive adresser for hånd på pakkene. Det var bare å forte seg å kjøpe systemer som gjorde dette effektivt, og lære seg det systemet å.

Det å drive nettbutikk:

Det kjekke er at man utenom faste pakkedager egentlig kan jobbe når man vil. Du kan skrive ut pakklister før du legger deg om kvelden, du kan sitte oppe ei natt og legge inn nye bilder og skrive produkttekster, Facebookinnlegg, søknader osv osv.. Men så er det gjerne sånn at når man vil fort blir til hele tiden.


 

Vi fortsatte å vokse som bedrift:

”Alle vil ha en bit av Traktorpikene” starter en journalist filmen han laget om oss med å si !

(Trykk på bildet om du vil se filmen)

Og sån var det faktisk!

Vi reiste mye rundt på messer, vi opplevde en fantastisk tid med næringspris, gründerpris, askeladdpris, bedriftsutviklingspris, intervju i Bondebladet, Nationen, adressa, NA, Trønderavisa, KK og mange flere. Helt fantastisk faktisk !

 

Og samtidig vokste kundemassen og trøkket i nettbutikken. Messengeren vår på faceboksiden var hyperaktiv med meldinger fra folk som lurte på ting, telefonen ringte i ett til alle døgnets tider og sms er ramlet inn.  Det var stas å ”være i ilden”.

 

MEN når skulle vi ha fri ?

Ine har helt til det siste året jobbet full tid utenom Traktorpikene, mens Thrine har jobbet fullt med bedriften. Ine har trådd til så mye som mulig. Og storfamilien og venner har vært enestående.  Det siste året har arbeidsmengden i bedriften vært så stor at Ine har sagt opp jobben sin og begge søstrene jobber fullt i bedriften.

 

 

 

Det ble liten tid til egne gårder. Grûnder- og mammahodene jobbet hele tiden. For det ble aldri roligere når vi bare hadde gjort det, eller når vi bare var ferdig med den måneden, eller selv om vi nå var to som jobbet fullt.

Ungene signaliserte at mødrene var for mye opptatt med å svare på meldinger, på pc, bortreist på messer. Rett og slett begynte det å drive bedrift med ungene rundt seg å bli slitsomt på mange vis....

 

 

Vi måtte ta noen grep:

”Å gå på en smell” har vi begge vært borti før. Og det vil vi IKKE igjen!

 

Om vi skulle klare å fortsette å være med på eventyret Traktorpikene måtte vi derfor ta tilbake den gode følelsen av frihelg og ettermiddager med vanlig familieliv. Det måtte få bli lov å stenge av pc og legge fra seg mobilen uten at en skulle få dårlig samvittighet for at kunden ikke fikk tak i deg på sekundet.

Tross alt er det arbeidsklær vi selger. Riktignok veldig populære arbeidsklær, men det aller meste kan vente til vi rekker å svare på mail. FOR MAILER VIL VI HA!! Vi blir kjempeglade for mail om alt dere lurer på om klærne, bytting, ting dere vil ha oss med på, bilder osv. For da kan vi ta oss tid til hver mail, viktige beskjeder kommer ikke bort fordi vi ikke hadde noe å skrive på når telefonen ringte, fordi vi kjørte bil, var på ridetur, på trening med ungene, kino :). Og vi kan ha nesten vanlige arbeidsdager  :)

        

    

På dagtid i vanlig arbeidstid kan du selvsagt ringe oss om noe haster veldig. Men også da er vi ofte på farten i bil, på møter, på lageret, på posten, med syke barn rundt oss som er hjemme fra barnehagen, eller i fjøset. Så vi vil helst ha mail da å. Eller en sms med spørsmål om når det er best å ringe :)

Vi ønsker VELDIG at vi kunne gi samme kundeservice som store firmaer med mange ansatte. Som svarer på kundechatt hele døgnet, har egne ansatte som styrer facebook og messenger. At vi hadde hatt råd til fri frakt på returer og bytter.

Men der er vi altså ikke enda, og kanskje kommer vi aldri dit heller. For vi liker å være et lite søsterfirma, som blir godt kjent med kundene, som deler smått og stort fra hverdagen, bruker venner og bekjente som modeller og tar bildene hjemme på gårdene våre.

"Hengeren full av gode naboer og venner da vi ble intervjuet på Sommertoget i juni 2017".

 

Vi håper du nå skjønner hvorfor vi så veldig gjerne vil ha mail i steden for telefoner :)

Vi elsker kundene våre!!

Etter at vi har fått litt lønn, bruker vi alt vi tjener på å forbedre produktene våre, og lage nye, så dere kan fortsette å ha flotte arbeidsdager i kule Traktorpikeklær!

Vi ”turer på” som Traktorpiker, fordi vi får så utrolig mye herlige tilbakemeldinger fra dere som bruker klærne vi skaper :)

Ha en flott dag !

 

Klem fra Traktorpikene

 

 

 

 

 

Les mer...
05.02.2018

Søstrene i bedriften. Del 2: Thrine

 

Lillesøster Thrine.

 

 

Jeg heter Thrine, er 37 år og er nummer tre i søskenflokken. Jeg er gift med Eivind, og har 3 barn: på 16mnd., 5,5 år og straks 8 år. Livet er hektisk med tre små barn det kan en si.

Jeg har vokst opp på gården Heggum i Grong, der Traktorpikene nå holder til. Jeg har odel på gården, og alltid ønsket å bo her. Jeg kom tilbake hit etter endt studietid, og har nå bodd her i 10 år. Jeg har alltid trivdes med dyr og natur rundt meg, og er familie- og heimkjær. Har det nok i blodet. Her har vi bodd flere generasjoner samtidig bestandig, vi hadde oldeforeldre i ett hus, og besteforeldre i et annet her på gården, en trygg oppvekst. Nå bor mine foreldre i ett hus og vi bor i et annet, mens Traktorpikene bor i det siste.

Jeg har prøvd meg i litt forskjellige yrker, dyrlegeassistent var nok det jeg skulle bli, og jobbet mot det i flere år. Men jeg har alltid vært en tegner, og har hatt interesse for interiør og design. Så jeg utdannet meg til interiørdesigner og har en bachelorgrad innen det.

Jeg har drevet som selvstendig næringsdrivende interiørdesigner, men det er et tidkrevende yrke, som ble litt vanskelig å kombinere med småbarnslivet.

Da mellomstemann var ett år, startet vi på med Traktorpikene, samtidig som jeg tok et deltidsstudium som agronom. Det for å kunne mer om å drive gård når den dagen kommer at vi tar over. Jeg har også fått mitt siste barn oppi gründerperioden, lille Ada, som dere har fått sett bilder av underveis. Dagen før fødsel hadde vi photoshoot og under ser dere bildet av det.

 

 

 

Alltid en ny ide i hodet:

Vi har nok begge to arven fra mamma, med å komme på nye ideer, og har stor gjennomføringsevne. Vi ser oss et mål, og da skal det gjennomføres og vi stopper ikke før målet er nådd. Dette på godt og vondt selvfølgelig, men det gir mye. Kanskje er denne ”galskapen” en forutsetning for å bli gründer?

Ine er nok det største oppkommet av ideer i Traktorpikene, og jeg er ofte den som må bremse litt. 

 

Her er bilde av oss med mamman vår Ingeborg. 

 

Storforbruker av arbeidsklær:

 

Jeg har mest hobbydyr egentlig, men en trenger gode arbeidsklær uansett hva en driver med, for har en dyr, da har en arbeid. Passform har vært en utfordring på arbeidsklær, og det blir til at en bruker fritidsklærne sine i stedet, for å kunne ha det behagelig.

Nå bruker vi traktorpikeneklær i stedet. Og jeg gleder meg til vinterdressen kommer, ettersom vi har et gammelt og kaldt fjøs (fra 1896).

Jeg har høner, kalkun, vaktel, fasan og en kanin. Vi har også brukt å ha kopplam som vi forer opp over sommeren og slakter til eget bruk. Vi har også hester på gården.

 

Skape seg en jobb på gården:

Heggum driver hovedsakelig med kornproduksjon, og har laksevald tilknyttet som leies ut. Jeg har ikke tatt over gården enda, så den er det pappa som driver. Men planen har alltid vært å ta over, kunne jobbe hjemme, og skape seg en tilleggsnæring. Jeg føler at det har jeg klart, og gården tar vi over om noen år tenker jeg.

Jeg trives som egen sjef, men selvfølgelig er det oppgaver en ikke syns er like gøy. Men det veier opp å kunne være til stede når eldstemann kommer heim fra skolen, og når en har en litt romslige morgen med ungene før jobb.

 

 

 

Jobbe sammen med søstra si:

Vi har alltid trivdes sammen og når begge bor i samme bygd har vi tilbragt mye til sammen, ulempen nå er vel at vi treffes så mye på jobb, at vi ikke er sammen like mye på fritiden, og da blir det så ungene våre ikke treffes så mye som de ønsker. Men det er noe vi skal jobbe med. og da snakker vi ikke jobb :)

 

 

Hverdagen som Traktorpike.

Nå jobber jeg i stua hjemme der jeg bor, det er noen ganger litt utfordrende, for rammene mellom jobb og fritid blir litt vanskelige å skille. Vi jobber mot å holde helgene hellige så fremt det ikke er noe ekstra som foregår, f.eks store messer. Og vi jobber også med å ha vanlige arbeidsdager, sånn at en ikke bruker hele kvelden på å jobbe i tillegg. Men sånn kan det fortsatt bli i perioder.

Drømmen nå er å bygge ut låven på gården, og ha lager, pakking av varer og kontor for begge Traktorpikene der. Sånn at en går på jobb og har alt i ett bygg. Litt mer normal arbeidsplassJ

 

Helse

Dette er et litt privat tema, men man må innom det. Jeg har lavt stoffskifte og det vil si at i perioder kan man være litt ekstra sliten. Dette må jeg ta hensyn til i hverdagen min, men det er ikke alltid like lett når man jobber som vi gjør, har 3 barn som krever sitt og tross alt skal ta seg av hjem og dyrene sine.

En av fordelene med å være søstre er at man har det ekstra rommet for hverandre. Når en er litt nede tar den andre over, og omvendt. For det kan være mange tøffe tak som grunder.

Les mer...
17.01.2018

Søstrene i bedriften Traktorpikene. Del 1: Ine



Bedriften Traktorpikene består av to søstre. Her er bloggen om storesøster Ine.

Ine heter jeg, er 44 år og er eldst av 5 søsken. Jeg er gift, og har 3 barn i alderen 11-17 år. Fra jeg var 9 år vokste jeg opp på gården Heggum i Grong, der Traktorpikene nå holder til. Jeg har helt siden jeg var liten ønsket meg et liv på gård med dyr, og gården som arbeidsplass. Jeg har alltid vært ei ivrig hestejente.

Jeg utdannet meg til barnevernpedagog m.m i Trondheim, før vi flyttet hjem til Grong og tok over heimgården til mannen min, Rossetnes.

Alltid en ny ide i hodet:

Jeg har alltid trivdes best som "min egen sjef", produserer masse ideer og elsker å dra i gang prosjekter. Da vi tok over gården vår i 2003 måtte vi bestemme oss for hva vi skulle satse på. Kornproduksjon var da hovednæring. Gården ligger 50 meter fra Namsen og vi leier ut et stort laksevald i samarbeid med flere grunneiere. De første årene på gården ble brukt til å bygge ut overnattingstilbudet til laksefiskerne, som leier laksevald hver sommer. Lakseturisme overtok da som hovednæringa til gården, og vi la om fra korn til gressproduksjon.

 

Storforbruker av arbeidsklær:

Da dette altoppslukende utbyggingsprosjektet var i havn hadde jeg brukt opp mange sett arbeidsklær og gjort meg en del tanker om hva slags klær som fungerer og ikke. I møtet med laksefiskergjestene våre følte jeg på savnet etter arbeidsklær som var presentable å ha på seg, mens man jobbet rundt om på gården blant gjestene som var på ferie hos oss.

I denne perioden fikk vi også tre barn, og jeg ble flink til å jobbe effektivt ! Døgnet ble utnyttet til fulle og jeg gikk under betegnelsen "Duracellkaninen".

Skape seg en jobb på gården:

Ønsket om å jobbe heltid på gården stod sterkt, så neste prosjekt ble å skape min egen helårs jobb hjemme på gården. Jeg har alltid hatt et hjerte for de som trenger "noe ekstra", og har opplevd den magien som kan oppstå med barn, dyr og gårdsliv.

Ettersom jeg hadde utdannet meg til, og jobbet som barnevernpedagog, ble "Inn på tunet" mitt yrke som bonde. Hestene og dyra på gården ble mine arbeidskompiser i det terapautiske opplegget rundt de som deltok på mitt inn på tunet tilbud. Det kom mange besøkende til gården, på møter, studietur, opplevelser osv. Igjen kjente jeg ofte på behovet for å ha gode og fine arbeidsklær, som jeg kunne føle stolthet over å presentere meg og gården i.

Jobbe sammen med søstra si:

Jeg og søster Thrine har alltid trivdes godt sammen. Hun hadde etter endt utdanning som interiørkonsulent også flyttet hjem til Grong, og etablert seg med sin familie på heimgården Heggum. Vi snakket stadig om at det hadde vært fint å skape en jobb sammen. Der det var mulig å ha arbeidsdagene hjemme på gården, og sjonglere barn, dyr, gård og gjester, samtidig som man drev bedrift. Da Thrine hadde svangerskapspermisjon med mellomste barnet ble det tid til å tenke nytt og sette drømmen vår ut i live.

Høsten 2013 var vi i gang med søknadskriving og møter med Innovasjon Norge. Drømmen om å lage våre egne arbeidsklær for kvinner ble virkelighet, og vi var i gang med et grûndereventyr som vi virkelig ikke visste skulle bringe oss så mange arbeidstimer,utfordringer, opplevelser, gleder, erfaringer og møter med kjente og ukjente mennesker.

 

 

Hverdagen som Traktorpike.

Fram til 2017 hadde jeg full jobb utenom Traktorpikejobben. Fra januar 2017 sluttet jeg i mine faste jobb, og begynte å jobbe 100 % i Traktorpikene. Dette var helt nødvendig for at Thrine skulle få ha litt fødselspermisjon etter at hun fikk sitt tredje barn.

Jeg og Thrine har nå en slags "samdrift" mellom gårdene våre. Vi har faste arbeidsdager sammen på gården Heggum, der varelageret vårt er, og pakking av varer som skal sendes foregår. Vi har også gårdsbutikk i tilknytning til lageret, der lokale kunder kan komme innom. Hovedansvarsområdet mitt er sosiale media og markedsføring. Fra gården min har jeg hjemmekontor, som drives samtidig med gårdsarbeid, dyrestell, mottak av turister og familieliv. Arbeidstiden blir til tider hele døgnet, og vi er i en prosess der vi nå prøver å normalisere til vanlige arbeidsdager etter 4 heftige år som grûndere. Dette kommer det en egen blogg om ;)

Det var i korte trekk historien min. Fikk du lyst til å høre historien til den andre søsteren i Traktorpikene, og om våre opplevelser og utfordrende hverdag som kvinnelige "bondegrûndere ? Følg med, det kommer flere blogger ! :)

Hilsen Ine :)


Les mer...
01.07.2014

Traktorpikene blir til

Velkommen til vår splitter nye blogg. Her vil vi dele opplevelsene vi har som Traktorpiker, og litt fra dagliglivet på gårdene våre.

Vi starter med å fortelle om hvordan Traktorpikene ble til.

Etter å ha bodd og jobbet på gård store deler av livet vårt  hadde vi gått omkring i stygge unisex arbeidsklær mange år av livet vårt. Men egentlig liker vi veldig godt å kle oss fint. Hvorfor kan ikke arbeidsklær være laget slik at man føler seg flott og feminin ?

Etter å ha gått og grunnet og drømt rundt dette i mange måneder sendte søstrene søknad til Innovasjon Norge om støtte til ideutviklingen av Traktorpikene.  Vi ville skape våre egne arbeidsklær !

Bondejenter kan være rimelig overbevisende så Innovasjon Norge syntes dette var en nyskapende ide. At Thrine har bakgrunn som interiørdesigner, og at begge hadde drevet egen bedrift i flere år var en god balast å ha med seg.

Fra 3 januar 2014 var vi i gang, og det har siden vært en bratt læringskurve. Mye jobb men først og fremst veldig artig og frigjørende å få lov til å skape noe eget.

Vi blir å treffe på messer og landbruksarrangement fremover, se etter rosa farge og logoen vår blant alt det grønne ;)

Vi starter med å designe fjøsdress og arbeidsbukse, så kommer det vinterdress og flere produkter etter hvert.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette blogginnlegget ! :)

Les mer...