Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Søstrene i bedriften Traktorpikene. Del 1: Ine



Bedriften Traktorpikene består av to søstre. Her er bloggen om storesøster Ine.

Ine heter jeg, er 44 år og er eldst av 5 søsken. Jeg er gift, og har 3 barn i alderen 11-17 år. Fra jeg var 9 år vokste jeg opp på gården Heggum i Grong, der Traktorpikene nå holder til. Jeg har helt siden jeg var liten ønsket meg et liv på gård med dyr, og gården som arbeidsplass. Jeg har alltid vært ei ivrig hestejente.

Jeg utdannet meg til barnevernpedagog m.m i Trondheim, før vi flyttet hjem til Grong og tok over heimgården til mannen min, Rossetnes.

Alltid en ny ide i hodet:

Jeg har alltid trivdes best som "min egen sjef", produserer masse ideer og elsker å dra i gang prosjekter. Da vi tok over gården vår i 2003 måtte vi bestemme oss for hva vi skulle satse på. Kornproduksjon var da hovednæring. Gården ligger 50 meter fra Namsen og vi leier ut et stort laksevald i samarbeid med flere grunneiere. De første årene på gården ble brukt til å bygge ut overnattingstilbudet til laksefiskerne, som leier laksevald hver sommer. Lakseturisme overtok da som hovednæringa til gården, og vi la om fra korn til gressproduksjon.

 

Storforbruker av arbeidsklær:

Da dette altoppslukende utbyggingsprosjektet var i havn hadde jeg brukt opp mange sett arbeidsklær og gjort meg en del tanker om hva slags klær som fungerer og ikke. I møtet med laksefiskergjestene våre følte jeg på savnet etter arbeidsklær som var presentable å ha på seg, mens man jobbet rundt om på gården blant gjestene som var på ferie hos oss.

I denne perioden fikk vi også tre barn, og jeg ble flink til å jobbe effektivt ! Døgnet ble utnyttet til fulle og jeg gikk under betegnelsen "Duracellkaninen".

Skape seg en jobb på gården:

Ønsket om å jobbe heltid på gården stod sterkt, så neste prosjekt ble å skape min egen helårs jobb hjemme på gården. Jeg har alltid hatt et hjerte for de som trenger "noe ekstra", og har opplevd den magien som kan oppstå med barn, dyr og gårdsliv.

Ettersom jeg hadde utdannet meg til, og jobbet som barnevernpedagog, ble "Inn på tunet" mitt yrke som bonde. Hestene og dyra på gården ble mine arbeidskompiser i det terapautiske opplegget rundt de som deltok på mitt inn på tunet tilbud. Det kom mange besøkende til gården, på møter, studietur, opplevelser osv. Igjen kjente jeg ofte på behovet for å ha gode og fine arbeidsklær, som jeg kunne føle stolthet over å presentere meg og gården i.

Jobbe sammen med søstra si:

Jeg og søster Thrine har alltid trivdes godt sammen. Hun hadde etter endt utdanning som interiørkonsulent også flyttet hjem til Grong, og etablert seg med sin familie på heimgården Heggum. Vi snakket stadig om at det hadde vært fint å skape en jobb sammen. Der det var mulig å ha arbeidsdagene hjemme på gården, og sjonglere barn, dyr, gård og gjester, samtidig som man drev bedrift. Da Thrine hadde svangerskapspermisjon med mellomste barnet ble det tid til å tenke nytt og sette drømmen vår ut i live.

Høsten 2013 var vi i gang med søknadskriving og møter med Innovasjon Norge. Drømmen om å lage våre egne arbeidsklær for kvinner ble virkelighet, og vi var i gang med et grûndereventyr som vi virkelig ikke visste skulle bringe oss så mange arbeidstimer,utfordringer, opplevelser, gleder, erfaringer og møter med kjente og ukjente mennesker.

 

 

Hverdagen som Traktorpike.

Fram til 2017 hadde jeg full jobb utenom Traktorpikejobben. Fra januar 2017 sluttet jeg i mine faste jobb, og begynte å jobbe 100 % i Traktorpikene. Dette var helt nødvendig for at Thrine skulle få ha litt fødselspermisjon etter at hun fikk sitt tredje barn.

Jeg og Thrine har nå en slags "samdrift" mellom gårdene våre. Vi har faste arbeidsdager sammen på gården Heggum, der varelageret vårt er, og pakking av varer som skal sendes foregår. Vi har også gårdsbutikk i tilknytning til lageret, der lokale kunder kan komme innom. Hovedansvarsområdet mitt er sosiale media og markedsføring. Fra gården min har jeg hjemmekontor, som drives samtidig med gårdsarbeid, dyrestell, mottak av turister og familieliv. Arbeidstiden blir til tider hele døgnet, og vi er i en prosess der vi nå prøver å normalisere til vanlige arbeidsdager etter 4 heftige år som grûndere. Dette kommer det en egen blogg om ;)

Det var i korte trekk historien min. Fikk du lyst til å høre historien til den andre søsteren i Traktorpikene, og om våre opplevelser og utfordrende hverdag som kvinnelige "bondegrûndere ? Følg med, det kommer flere blogger ! :)

Hilsen Ine :)


Tilbake