Handlekurven er tom

Subtotal: 0,-

Hvorfor vi blir så glade for mail!

Vi har vokst opp i en stor aktiv familie, på gård med allsidige dager preget av mange oppgaver, innendørs og utendørs. En fantastisk oppvekst som vi ville gi videre til våre barn.

Bedriften Traktorpikene ble startet av oss to søstre, da vi var etablert med hver vår familie på hver vår gård. Heldige oss!

Dette gjorde vi altså i vår mest hektiske fase i livet. De åra man skal få barn, bygger karriere og videreutvikle drifta på en gård man har overtatt/flyttet tilbake til.

Multitasking kvinner:

Vi har lest at det er ganske vanlig at damer starter bedrift mens de er i 30 åra faktisk, et fenomen det jammen skulle ha vært forsket mer på. Hva er denne trangen og kreativiteten som presser seg fram, mens man egentlig har dagene helt fulle med barn, arbeid, husarbeid, nattevåk, dårlig økonomi osv osv ?

Kjerneverdier bak:

For oss var det et ønske om å få tilbringe dagene hjemme på gårdene våre. Kunne stelle dyr og ta ei arbeidsøkt ute innimellom bedriftsoppgaver. Være til stede for ungene om morgenen til de gikk til skolebussen, og være der når de kom hjem fra skolen, selv om vi fortsatt jobbet med bedriftsoppgaver fra hjemmekontor. Kunne ha babyen lengre hjemme lenger enn vanlig permisjonstid, og gi henne en myk overgang til barnehagestart. Vi ville kunne jobbe mye i de årstider det var rolig på gården, og være mer ute i de årstidene som krevde det. Vi ville rett og slett være våre egne sjefer og legge opp arbeidsdøgnet helt som vi ville selv.

 

Bildetekst: Her er en skisse fra da vi drev og tenkte ut logo. Nå i ettertid ser vi at den er veldig betegnende for det vi så for oss. Altmuligfiksende gårdsdamer som føk rundt i snasne arbeidsklær, og til og med fikk tid til ett glass vin nå og da. Ine for øvrig tegnet inn sittende på tilhengeren med vinglass i hånda. Lille Ada som ikke en gang var påtenkt ser vi titte opp over tilhengerkanten :D

Arbeidsdøgnet ja.

Dette ”ordet” sier vel mye om hvordan det ble :)

Vi to søstrene greide å pønske ut en bedriftside, som faktisk slo veldig godt an. Damene (og mannfolka deres) rundt om i Norge VILLE ha flotte fargerike arbeidsklær som var designet bare for dem, akkurat sånn som vi hadde ønsket oss selv.

 

 

Keiser(innen)s nye klær ?

Allerede lenge før vi hadde noen klær å selge, ble facebooksiden vår som ble laget i ideutviklingsfasen, delt offentlig ved en glipp. Og gjett om den spredde seg!

Det ble kjempeinteresse for påfunnet til de to bondedamene i Grong! Kjente, ukjente og journalister ville høre mer om dette. Vi skjønte at vi hadde funnet på noe lurt. Så da var det bare å gire om og stå på da!

Vi skrev søknader, lagde logo, bedriftsplan, søknader, tegnet skisser, opprettet domener, dro på studieturer, fabrikkbesøk, hadde møter, dro på messer og solgte inn ideen, skaffet penger, opprettet foretak, ble intervjuet og filmet, lærte oss å kommunisere med fabrikker og jobbet knallhardt med å få ferdig prototyper så vi faktisk kunne få produsert klær for salg… Puh!

Den først sommeren forsvant i å lære seg masse nye ting, som for eksempel å bygge opp sin helt egen nettbutikk.

Endelig var vi i gang med salg:

De først varene kom. 3000 plagg pakket i digre poser, merket på kinesisk. Her var det bare å realitetsorientere seg og brette opp ermene i en diger familiedugnad.

 

Kårhuset på gården ble gjort om til lager og et varesystem ble laget. Masse varer var forhåndsbestilt, og måtte sendes ut så raskt som bare mulig. Våre kjære kunder ventet !

Vi innså fort at vi ikke ville kunne sitte å skrive adresser for hånd på pakkene. Det var bare å forte seg å kjøpe systemer som gjorde dette effektivt, og lære seg det systemet å.

Det å drive nettbutikk:

Det kjekke er at man utenom faste pakkedager egentlig kan jobbe når man vil. Du kan skrive ut pakklister før du legger deg om kvelden, du kan sitte oppe ei natt og legge inn nye bilder og skrive produkttekster, Facebookinnlegg, søknader osv osv.. Men så er det gjerne sånn at når man vil fort blir til hele tiden.


 

Vi fortsatte å vokse som bedrift:

”Alle vil ha en bit av Traktorpikene” starter en journalist filmen han laget om oss med å si !

(Trykk på bildet om du vil se filmen)

Og sån var det faktisk!

Vi reiste mye rundt på messer, vi opplevde en fantastisk tid med næringspris, gründerpris, askeladdpris, bedriftsutviklingspris, intervju i Bondebladet, Nationen, adressa, NA, Trønderavisa, KK og mange flere. Helt fantastisk faktisk !

 

Og samtidig vokste kundemassen og trøkket i nettbutikken. Messengeren vår på faceboksiden var hyperaktiv med meldinger fra folk som lurte på ting, telefonen ringte i ett til alle døgnets tider og sms er ramlet inn.  Det var stas å ”være i ilden”.

 

MEN når skulle vi ha fri ?

Ine har helt til det siste året jobbet full tid utenom Traktorpikene, mens Thrine har jobbet fullt med bedriften. Ine har trådd til så mye som mulig. Og storfamilien og venner har vært enestående.  Det siste året har arbeidsmengden i bedriften vært så stor at Ine har sagt opp jobben sin og begge søstrene jobber fullt i bedriften.

 

 

 

Det ble liten tid til egne gårder. Grûnder- og mammahodene jobbet hele tiden. For det ble aldri roligere når vi bare hadde gjort det, eller når vi bare var ferdig med den måneden, eller selv om vi nå var to som jobbet fullt.

Ungene signaliserte at mødrene var for mye opptatt med å svare på meldinger, på pc, bortreist på messer. Rett og slett begynte det å drive bedrift med ungene rundt seg å bli slitsomt på mange vis....

 

 

Vi måtte ta noen grep:

”Å gå på en smell” har vi begge vært borti før. Og det vil vi IKKE igjen!

 

Om vi skulle klare å fortsette å være med på eventyret Traktorpikene måtte vi derfor ta tilbake den gode følelsen av frihelg og ettermiddager med vanlig familieliv. Det måtte få bli lov å stenge av pc og legge fra seg mobilen uten at en skulle få dårlig samvittighet for at kunden ikke fikk tak i deg på sekundet.

Tross alt er det arbeidsklær vi selger. Riktignok veldig populære arbeidsklær, men det aller meste kan vente til vi rekker å svare på mail. FOR MAILER VIL VI HA!! Vi blir kjempeglade for mail om alt dere lurer på om klærne, bytting, ting dere vil ha oss med på, bilder osv. For da kan vi ta oss tid til hver mail, viktige beskjeder kommer ikke bort fordi vi ikke hadde noe å skrive på når telefonen ringte, fordi vi kjørte bil, var på ridetur, på trening med ungene, kino :). Og vi kan ha nesten vanlige arbeidsdager  :)

        

    

På dagtid i vanlig arbeidstid kan du selvsagt ringe oss om noe haster veldig. Men også da er vi ofte på farten i bil, på møter, på lageret, på posten, med syke barn rundt oss som er hjemme fra barnehagen, eller i fjøset. Så vi vil helst ha mail da å. Eller en sms med spørsmål om når det er best å ringe :)

Vi ønsker VELDIG at vi kunne gi samme kundeservice som store firmaer med mange ansatte. Som svarer på kundechatt hele døgnet, har egne ansatte som styrer facebook og messenger. At vi hadde hatt råd til fri frakt på returer og bytter.

Men der er vi altså ikke enda, og kanskje kommer vi aldri dit heller. For vi liker å være et lite søsterfirma, som blir godt kjent med kundene, som deler smått og stort fra hverdagen, bruker venner og bekjente som modeller og tar bildene hjemme på gårdene våre.

"Hengeren full av gode naboer og venner da vi ble intervjuet på Sommertoget i juni 2017".

 

Vi håper du nå skjønner hvorfor vi så veldig gjerne vil ha mail i steden for telefoner :)

Vi elsker kundene våre!!

Etter at vi har fått litt lønn, bruker vi alt vi tjener på å forbedre produktene våre, og lage nye, så dere kan fortsette å ha flotte arbeidsdager i kule Traktorpikeklær!

Vi ”turer på” som Traktorpiker, fordi vi får så utrolig mye herlige tilbakemeldinger fra dere som bruker klærne vi skaper :)

Ha en flott dag !

 

Klem fra Traktorpikene

 

 

 

 

 

Tilbake