Søstrene i bedriften. Del 2: Thrine

 

Lillesøster Thrine.

 

 

Jeg heter Thrine, er 37 år og er nummer tre i søskenflokken. Jeg er gift med Eivind, og har 3 barn: på 16mnd., 5,5 år og straks 8 år. Livet er hektisk med tre små barn det kan en si.

Jeg har vokst opp på gården Heggum i Grong, der Traktorpikene nå holder til. Jeg har odel på gården, og alltid ønsket å bo her. Jeg kom tilbake hit etter endt studietid, og har nå bodd her i 10 år. Jeg har alltid trivdes med dyr og natur rundt meg, og er familie- og heimkjær. Har det nok i blodet. Her har vi bodd flere generasjoner samtidig bestandig, vi hadde oldeforeldre i ett hus, og besteforeldre i et annet her på gården, en trygg oppvekst. Nå bor mine foreldre i ett hus og vi bor i et annet, mens Traktorpikene bor i det siste.

Jeg har prøvd meg i litt forskjellige yrker, dyrlegeassistent var nok det jeg skulle bli, og jobbet mot det i flere år. Men jeg har alltid vært en tegner, og har hatt interesse for interiør og design. Så jeg utdannet meg til interiørdesigner og har en bachelorgrad innen det.

Jeg har drevet som selvstendig næringsdrivende interiørdesigner, men det er et tidkrevende yrke, som ble litt vanskelig å kombinere med småbarnslivet.

Da mellomstemann var ett år, startet vi på med Traktorpikene, samtidig som jeg tok et deltidsstudium som agronom. Det for å kunne mer om å drive gård når den dagen kommer at vi tar over. Jeg har også fått mitt siste barn oppi gründerperioden, lille Ada, som dere har fått sett bilder av underveis. Dagen før fødsel hadde vi photoshoot og under ser dere bildet av det.

 

 

 

Alltid en ny ide i hodet:

Vi har nok begge to arven fra mamma, med å komme på nye ideer, og har stor gjennomføringsevne. Vi ser oss et mål, og da skal det gjennomføres og vi stopper ikke før målet er nådd. Dette på godt og vondt selvfølgelig, men det gir mye. Kanskje er denne ”galskapen” en forutsetning for å bli gründer?

Ine er nok det største oppkommet av ideer i Traktorpikene, og jeg er ofte den som må bremse litt. 

 

Her er bilde av oss med mamman vår Ingeborg. 

 

Storforbruker av arbeidsklær:

 

Jeg har mest hobbydyr egentlig, men en trenger gode arbeidsklær uansett hva en driver med, for har en dyr, da har en arbeid. Passform har vært en utfordring på arbeidsklær, og det blir til at en bruker fritidsklærne sine i stedet, for å kunne ha det behagelig.

Nå bruker vi traktorpikeneklær i stedet. Og jeg gleder meg til vinterdressen kommer, ettersom vi har et gammelt og kaldt fjøs (fra 1896).

Jeg har høner, kalkun, vaktel, fasan og en kanin. Vi har også brukt å ha kopplam som vi forer opp over sommeren og slakter til eget bruk. Vi har også hester på gården.

 

Skape seg en jobb på gården:

Heggum driver hovedsakelig med kornproduksjon, og har laksevald tilknyttet som leies ut. Jeg har ikke tatt over gården enda, så den er det pappa som driver. Men planen har alltid vært å ta over, kunne jobbe hjemme, og skape seg en tilleggsnæring. Jeg føler at det har jeg klart, og gården tar vi over om noen år tenker jeg.

Jeg trives som egen sjef, men selvfølgelig er det oppgaver en ikke syns er like gøy. Men det veier opp å kunne være til stede når eldstemann kommer heim fra skolen, og når en har en litt romslige morgen med ungene før jobb.

 

 

 

Jobbe sammen med søstra si:

Vi har alltid trivdes sammen og når begge bor i samme bygd har vi tilbragt mye til sammen, ulempen nå er vel at vi treffes så mye på jobb, at vi ikke er sammen like mye på fritiden, og da blir det så ungene våre ikke treffes så mye som de ønsker. Men det er noe vi skal jobbe med. og da snakker vi ikke jobb :)

 

 

Hverdagen som Traktorpike.

Nå jobber jeg i stua hjemme der jeg bor, det er noen ganger litt utfordrende, for rammene mellom jobb og fritid blir litt vanskelige å skille. Vi jobber mot å holde helgene hellige så fremt det ikke er noe ekstra som foregår, f.eks store messer. Og vi jobber også med å ha vanlige arbeidsdager, sånn at en ikke bruker hele kvelden på å jobbe i tillegg. Men sånn kan det fortsatt bli i perioder.

Drømmen nå er å bygge ut låven på gården, og ha lager, pakking av varer og kontor for begge Traktorpikene der. Sånn at en går på jobb og har alt i ett bygg. Litt mer normal arbeidsplassJ

 

Helse

Dette er et litt privat tema, men man må innom det. Jeg har lavt stoffskifte og det vil si at i perioder kan man være litt ekstra sliten. Dette må jeg ta hensyn til i hverdagen min, men det er ikke alltid like lett når man jobber som vi gjør, har 3 barn som krever sitt og tross alt skal ta seg av hjem og dyrene sine.

En av fordelene med å være søstre er at man har det ekstra rommet for hverandre. Når en er litt nede tar den andre over, og omvendt. For det kan være mange tøffe tak som grunder.